Studenters holdning til bærekraft

Hvert år, siden 2019, avholder Universitetet i Bergen Bærekraftskonferansen i Bergen eller SDG Conference in Bergen. På konferansens første dag, kalt Day Zero, arrangeres forskjellige digitale arrangementer. Målet med disse arrangementene er å kommunisere på tvers av disipliner, emner og mål. Tanken er at for å kunne skape en endring, så må vi lære av hverandre. 

Temaet for årets Day Zero var universitetenes rolle i transformativ endring. Det er behov for en transformativ endring når klimaendringene stadig blir mer og mer kritiske. For å skape denne endringen er det nødvendig med en fundamental endring av hvordan samfunnet er organisert. Universitetene har en aktiv rolle i samfunnet og burde spille en sentral rolle i å fremme bærekraft. Både gjennom politikk, forskning og andre fagområder. 

Om i Morgens Marita med studentene Alida, Mathilde og Eli på Day Zero 2024 under Bærekraftskonferansen i Bergen.

Planlegging

Med hensyn til temaet for konferansen kom jeg - Marita - og Sara, begge fra Om i Morgen, fram til at Om i Morgens bidrag skulle være en direktesendt panelsamtale med hovedtemaet «Hvilken effekt har universitetet på studenters holdning til bærekraft?». For å undersøke universitetenes rolle i transformativ endring virket det veldig relevant å utforske om et større fokus på bærekraft i undervisningen påvirker studentenes holdning til bærekraft. Vi ville også finne ut av i hvilken grad universitetene tilrettelegger for en økt bevissthet rundt bærekraft og bærekraftige tiltak. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilket ansvar studentene følte universitetet har og eventuelt hva som kan gjøres annerledes. 

I samtalen hadde vi med tre studenter fra ulike studier for å reflektere rundt dette. Vi ønsket å ha med studenter fra studier hvor bærekraft er relevant, da det viser et eksisterende engasjement i bærekraft og dermed en interesse rundt temaet for samtalen. I tillegg til at disse studentene ville ha et bedre utgangspunkt for å kunne svare utfyllende på spørsmålene. Det var viktig for oss å få fram studenters perspektiv. 

For å utvikle ideen videre arrangerte jeg en workshop med noen av medlemmene fra Om i Morgen. Her kom vi fram til hvilke spørsmål jeg skulle stille og hvordan disse spørsmålene best kunne formuleres for utfyllende svar. I tillegg fikk jeg forslag til studier hvor jeg kunne finne studenter til samtalen og flere av medlemmene hadde kontakter jeg kunne bruke. Denne workshopen var veldig hjelpsom og ga meg et godt grunnlag for å lage et manus til panelsamtalen. Alle studentene i panelsamtalen endte opp med å være via kontakter fra Om i Morgen. 

Studentene fikk tilsendt alle spørsmålene på forhånd og sendte tilbake hva de ville svare på de forskjellige spørsmålene. Dette ga meg muligheten til å kunne stille de mer konkrete oppfølgingsspørsmål. Før samtalen fant sted møtte jeg studentene for å gå gjennom spørsmålene og svarene som de hadde sendt meg. Dette gjorde at de fikk høre hverandres svar og kunne gi hverandre innspill, i tillegg til å få inspirasjon til hva de selv ville snakke om. Det ga dem også mulighet til å kunne stille hverandre oppfølgingsspørsmål under selve samtalen eller bygge videre på hverandres svar. I tillegg gjorde det alle tryggere i situasjonen å ha møttes en gang på forhånd.

Studentene Alida, Mathilde og Eli under panelsamtalen.

Ulike tolkninger av begrepet “Bærekraft”

Studentene som deltok i panelsamtalen var Alida van Wijngaarden, som går 3.året på integrert master i Energi med retningen reservoar og geoenergi, Eli K. Løfvenius, som går en master i bærekraft og tidligere har gått en bachelor i sammelingnende politikk og Mathilde, som går en master i marinbiologi og tidligere har gått en bachelor i Biologi. Alle tre med et stort engasjement for bærekraft også før de begynte å studere. Eli følte hun hadde fått en større forståelse av de store sammenhengene gjennom bacheloren i sammenlignende politikk og ville videreutvikle forståelsen av disse sammenhengene ved å ta en master i bærekraft. 

Temaet for panelsamtalen var, som nevnt, «Hvilken effekt har universitetet på studenters holdning til bærekraft?». Bærekraft er et begrep som kan bety forskjellige ting i ulike sammenhenger. I tillegg kan det tolkes ulikt fra person til person. Dette var noe vi kom fram til på workshopen. Derfor ble studentene bedt om å definere ordet «bærekraft». Det var en enighet om at bærekraft handler om å utnytte/benytte ressurser på best mulig måte, for å sette minst mulig fotspor. 

På Alida sitt studie, master i Energi, var det en del fokus på bærekraft. Flere av de studiespesifikke fagene handler om bærekraft og metoder for å oppnå dette. I tillegg fikk alle på studie delta i prosjekt som heter Grønn studietid, som hadde som mål å fremme bærekraftig levemåte for studenter. 

På Eli sitt studie, master i Bærekraft, så er jo fokuset nettopp det. Likevel var hun fortsatt usikker på hvordan bærekraft ser ut og kan fungere i praksis. Fokuset har dvelt ved kompleksiteten av konseptet og utførelsen, hvor tett alt henger sammen og hvor lite kontroll vi som mennesker egentlig har. På bacheloren i sammenlignende politikk kunne hun ikke huske å ha hatt noe særlig om bærekraft, men fikk likevel en forståelse av det gjennom å studere demokratier. 

For Mathilde, som går en master i marinbiologi, har bærekraft ofte blitt nevnt som en del av undervisningen og fokuset har absolutt vært til stede. Blant annet i sammenheng med forskning og hvordan den skal gjennomføres på en bærekraftig måte. 

Se samtalen mellom Marita og studentene her.

Resultatet av samtalen

Alle mente at studiet hadde gjort dem mer bevisst bærekraft. For Alida var dette i form av både hvor viktig det er å få på plass bedre løsninger for de store utslippsektorene, og å leve med et ekstra fokus på bærekraft i hverdagen. Eli følte bacheloren hadde gjort henne mer bevisst at politikere bare har det handlingsrommet som velgerne gir dem og hvordan dette putter et større ansvar på oss. 

Det var også en enighet om at universitetet har påvirket i en positiv retning når det kommer til bærekraft. Både gjennom vegetaralternativ i kantinen, kildesortering og initiativ som bærekraftspilotene og bytte-bua. Alida nevnte også at det var mye god forskning innenfor bærekraft på UiB. Likevel følte de alle at universitetet har et stort ansvar og kan gjøre mer. 

Alida foreslo at universitetet kan legge inn en ekstra valgfri prosentandel i studieavgiften som skal gå til forskning på bærekraft. Eli syntes det burde være et enda større utvalg av vegetaralternativer for å gjøre det lettere å velge og mer tilgjengelig for alle. I tillegg synes hun bærekraftperspektivet kan integreres i flere studieretninger ved å finne paralleller mellom studieprogrammet og bærekraft. Mathilde mente det hadde vært et fint tiltak om universitetet hadde mer fokus på å fremme bærekraft i hverdagen. Hun nevnte også at det hadde vært lurt med tiltak som gjør oss mer bevisst valgene vi tar. Et eksempel hun kom med var å oppføre CO2 utslippet på de forskjellige matrettene i kantinen. Dette hadde gjort at studentene blir bevisst konsekvensene av valgene de tar. 

Konklusjonen var at universitetet har et ansvar for å bidra til at studentene har forutsetningene og kompetansen til å skape et mer bærekraftig samfunn. Universitetet har en stor påvirkningskraft på studenters meninger og verdier som de drar med seg inn i både voksenlivet og arbeidslivet. De utdanner framtidens biologer, politikere, ingeniører og mye mer, som alle vil være med på å påvirke hvordan samfunnet utvikler seg videre. Mer kunnskap vil også skape bedre muligheter for å gjøre bærekraftige valg. I tillegg driver universitetet med mye forsking og bør være blant de som ligger i teten når det kommer til forskning på fremtidige, bærekraftige løsninger. 

Min erfaring med å jobbe med dette prosjektet har vært veldig positiv. Jeg ble veldig fornøyd med panelet og synes alle kom med gode og viktige perspektiver. I tillegg synes jeg perspektivene som kom fram i panelsamtalen var veldig relevante for temaet til Day Zero, universitetenes rolle i transformativ endring, og tror dette er ble en samtale mange kan dra nytte av å høre. Jeg er veldig glad for den gode hjelpen jeg fikk fra resten av Om i Morgen, både gjennom Workshopen, men også som guider gjennom hele prosjektet. Prosjektet har lært meg mye, både gjennom prosessen med å organisere alt rundt, og ved å få høre studentenes refleksjoner under selve panelsamtalen. Tusen takk til studentene som deltok og alle som fulgte samtalen!

- Marita