On a (zero e)mission to change the world

On a (zero e)mission to change the world

Hei jeg heter Silje og er 25 år fra Lillehammer. På fritiden min liker jeg å løpe, sykle, danse, henge med venner og jobbe med prosjekter som bidrar til en grønn samfunnsutvikling, som bidrar til en grønnere verden, en bedre verden, som for eksempel opprettelsen av Innovasjonssenteret Om i Morgen.

Jeg har vokst opp i en over middels sprek og turglad (!) familie, og ble fort bitt av basillen. En ny sommerferie har som regel betydd nye fjelltopper, kortspill og ja, for de siste 9 årene, sommerjobb. Sistnevnte har blant annet gått i jobb på Energisenteret, hydrologiavdelingen ved Eidsiva AS og kjemisk oseanografi i NORCE, som alle tre til felles er knyttet til klima, energi og miljø. Naturen som omkranser oss har alltid betydd veldig mye for meg, og jeg ønsker at kommende generasjoner også skal få de samme mulighetene.

Det var kanskje ikke en stor overraskelse at jeg endte opp med å studere klima, atmosfære og havfysikk ved Universitetet i Bergen. Jeg visste dog ikke hva jeg gikk til, men det har vist seg å være utrolig spennende. Studiet har beriket meg med mye kunnskap om klimasystemet på jorden, og jeg har fått lære om viktigheten til havstrømmene og viden i dette systemet. I dag spesialiserer jeg meg med en mastergrad i fysisk oseanografi, hvor jeg forsker på hvordan dypvann blir dannet og hvor dette vannet strømmer i De Nordiske Hav, med matte, fysikk og programmering som verktøy.

Uten tvil har et dypdykk i fagfeltet gitt meg en enorm motivasjon til å ta aktivt del i samfunnet. Med økt kunnskap om klimasystemet føler jeg et ansvar om å formidle og bygge broer. Broer mellom folk og sektorer, som akademia, næringslivet og politikken. Jeg tror at i fellesskap, når vi alle drar i samme retning, så vil vi klare å endre systemet som har ført oss til klimakrisen vi i dag opplever.

Jeg tror også at det å oppleve klimaendringene på kroppen også er en sterk oppvekker og motivasjon til arbeidet for et grønt skifte. Da jeg var på utveksling i Australia inntraff en tropisk orkan, som førte til enorme oversvømmelser der jeg bodde. Jeg fikk også dra på felttur med klimahistore-faget ved Universitetet, der vi fikk snorkle i korallrevet med spektakulære farger og oppleve dyremangfoldet. Vi så også urovekkende stort areale av døde koraller, mest døde faktisk – døende parallelt med økende global temperatur. Da jeg kom hjem til Bergen etter dette året var det klart, jeg ville gjøre mer. Dermed meldte jeg meg som frivillig og takket med glede ja til lederrollen i geofysisk fagkomité og konferansekomitéen til «Vi må snakke om i morgen 2018». I takt med arbeidsmengden vokste ambisjonene for denne konferansen. For å si det sånn, alle sene kvelder (les: netter) på Geofysen og penger brukt på Godt Brød ble til slutt veldig verdt det, for responsen vi sitter igjen med etter konferansen i Grieghallen var formidabel, og erfaringene jeg gjorde meg ved å organisere er blitt veldig verdifulle!

Det var jo ikke noen tvil om at vi måtte fortsette med arbeidet, og min personlige reise fra konferansen til opprettelsen av stiftelsen Om i Morgen har vært litt av et eventyr. Alt fra å jakte polarstormer på Island og Grønlandshavet, til prosjektarbeid ved Harvard University og møter med klima og energiorganisasjoner ved MIT – jeg føler meg virkelig privilegert! Samtidig har jeg møtt utrolig mange flotte mennesker på veien som jeg gleder meg til å jobbe sammen med mot vår felles agenda: en grønnere verden.

Jeg er overbevist om at Om i Morgen vil bli en sterk ressurs for samfunnet, og jeg ser frem til å jobbe sammen med, og ta imot, mange engasjerte sjeler der ute som ønsker å bli en del av vårt fellesskap. Jeg ser også frem til å jobbe med utvikling av stiftelsen, med innovasjon og formidling, og prosjekter for morgendagens samfunn: en grønnere verden. En bedre verden.

xoxo, Silje

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *