Rosendalsveko 2023

Skydekket ligger lavt og tungt over fjellene i vakre Rosendal. Båten forlater kaien, regnet pisker mot ruten og jeg kan allerede kjenne dønningene under fotsålen. Ekstremværet Hans er her.

Rosendal, sett fra sjøen. Fotograf: Stine Hommedal / Havforskningsinstituttet

De to siste dagene har jeg følt meg privilegert. Privilegert som har fått lov til å diskutere, lytte og lære om temaer som står meg nærmest. Privilegert som sammen med kloke og engasjerte hoder fra politikk, næringsliv og akademia har fått lov til å finne løsninger på den største utfordringen verden noensinne har stått ovenfor. Privilegert som har fått nytt håp, giv og motivasjon til å fortsette kampen mot klimaklokken, vel viten om fantastiske og kompetente mennesker som jobber for at tiden ikke skal renne ut.

Rosendal forsvinner bak meg i horisonten, og «konferanseboblen» sprekker. Et alvor brer seg over meg, og jeg blir bekymret for de unge. De som sier de ikke lengre har håp for fremtiden. Men er det egentlig så rart at de blir motløse?

Denne sommeren har vi slått alle rekordene vi ikke ville slå. Europa har fått den ene nye varme rekorden etter den andre, og i vår egen bakgård herjer et voldsomt styrtregn som byr på flom og ras. Klimaendringene er her allerede. De klimaendringene nettopp de unge har brukt utestemme, gått i tog og streiket for at vi skulle unngå. Og alle de endringene vi visste skulle til, har vi enda ikke innført.

“Det finnes ikke unnskyldinger gode nok til å gjøre opp for situasjonen vi befinner oss i, men jeg vil du skal vite at du er ikke alene i kampen.”

- Marie

Det finnes ikke unnskyldinger gode nok til å gjøre opp for situasjonen vi befinner oss i, men jeg vil at du skal vite at du er ikke alene i kampen. Det finnes en hel hær av likesinnede som jobber mot målet om å sikre en bedre fremtid. Det er dedikerte mennesker, både på sivilt, politisk, akademisk og næringsnivå, som virkelig lytter til de unges perspektiver, ønsker å samarbeide og jobber på spreng for å løse klimautfordringene.

Marie (i midten) på Rosendalsveko 2023.

Skydekket ligger ikke noe lettere over byfjellene enn det gjorde i Rosendal når båten legger til kai i Vestlandets hovedstad. Med nye vennskap, perspektiver og kunnskap i den røde trillekofferten, humper jeg over brosteinen mens jeg gleder meg til Vi må snakke om i morgen - konferansen 2023. Der håper jeg vi kan gi flere unge håp på samme måte som Rosendalsveko 2023 ga meg håp!

Og kanskje, bare kanskje, vil skydekket bli litt lettere.

- Marie Jacobsen, daglig leder Om i Morgen