Er unge fremdeles engasjert?
Casper, leder for klima- og energikonferansen “Vi må snakke om i morgen 2025”
Under Day Zero holdt Om i Morgen i regi av Runo H. Price og Casper M.B. Olsvik en panelsamtale på unges engasjement. Med i panelsamtalen hadde vi professor ved UiB Rouven Doran, Inga Nøstebø – Spire, Solange Soballos – Amnesty og Ruben Oddekalv, MNF. Samtalen ble ledet av Runo.
En endring i aktivismelandskapet
Samtalen åpnet med et viktig spørsmål. Er unge fremdeles engasjerte i aktivisme, Spesielt i klimaaktivisme? Panelet diskuterte at selv om store massedemonstrasjoner som vi så i 2019 skjer nå med mindre hyppighet observerer panelet et skift mot mer strukturert organisasjonsbasert engasjement. Inga i Spire nevner at de har rekordhøye medlemstall som kan fortelle oss at det fortsatt finnes engasjement, men at kanskje hvordan aktivisme gjøres er i endring.
Utfordringer i å opprettholde engasjement
En utfordring som ble tatt opp, var den psykologiske belastningen ved aktivisme. Paneldeltakerne diskuterte hvordan klimaangst og medienarrativer fylt med «dommedagsretorikk» kan føre til følelser av hjelpeløshet. Et viktig moment var viktigheten av å kombinere akutte budskap med gjennomførbare løsninger for å unngå at folk trekker seg tilbake. Professor Doran trekker frem at dette samsvarer med forskning som viser at enkeltpersoner er mer tilbøyelige til å støtte klimatiltak når de ser tydelige, oppnåelige steg de kan ta.
Fra individuelle handlinger til systematisk endring
Et gjennomgående tema var balansen mellom individuelt ansvar og systemisk ansvar. Mens grasrotinitiativer – som for eksempel strandryddinger, skaper konkrete resultater og fremmer personlig engasjement, mente noen paneldeltakere at for mye fokus på små handlinger kan flytte oppmerksomheten bort fra behovet for politisk og selskapers ansvar.
Diskusjonen kom også inn på den politiske tregheten rundt klimapolitikk. En i panelet uttrykte frustrasjon over politikere som kun driver fram endring når den er bredt akseptert, i stedet for å ta dristige grep. Samtidig erkjente deltakerne at systemiske endringer ofte starter med skifter i opinionen – noe som betyr at grasrotaktivisme forblir en avgjørende drivkraft for politisk handling.
Panelsamtalen bestod av professor ved UiB Rouven Doran, Ruben Oddekalv – MNF, Inga Nøstebø – Spire og Solange Soballos – Amnesty. Samtalen ble ledet av Runo H. Price.
Media sin rolle og kommunikasjon
Et annet poeng var rollen til journalistikk og digitalt engasjement i utformingen av aktivisme. Panelet diskuterte hvordan mediekanaler ofte prioriterer viralt innhold, noe som av og til skyver kritiske, men mindre sensasjonelle saker til side. Det kan løfte frem behovet for at aktivister tar i bruk strategiske kommunikasjonsmetoder som kombinerer alvor med håp, slik at klimanarrativer motiverer til handling i stedet for apati.
Håp som drivkraft
Til slutt fikk paneldeltagerne et spørsmål fra Marie ved Om I Morgen om hva som gir dem håp. Til tross for utfordringene som ble diskutert trekker paneldeltagerne frem seirene til miljøbevegelser – som den vellykkede kampanjen mot dyphavsgruvedrift i Norge – viser at aktivisme kan gi konkrete resultater. Paneldeltakerne understreket at endring er mulig når enkeltpersoner, organisasjoner og beslutningstakere samarbeider mot et felles mål.
Siste betraktninger
Day Zero 2025 samtalen understreket at ungdomsengasjementet er i utvikling, men fortsatt er en kraftfull drivkraft for endring. Utfordringen nå er ikke bare å opprettholde deltakelsen, men å sikre at aktivismen rettes mot reell, systemisk endring.
Som Runo H. Price reflekterer: «Uansett hva vi gjør, hjelper det – så lenge folk handler.»
- Casper M.B. Olsvik
